Okei, det er en veldig løs form for stjeling fra legenden Joan Didion. Og jeg er ikke helt sikker på om det er sant for meg, engang. Men jeg skriver uten å vite hva jeg vil si eller skrive. Jeg tenker og skriver samtidig; faktisk er det litt vanskelig å tenke uten å skrive. Derfor skriver jeg. Men jeg skriver også fordi jeg elsker det. Fordi jeg elsker å fortelle en historie med ord. Fordi jeg elsker å kunne holde på leserens oppmerksomhet gjennom en tekst. Fordi jeg elsker muligheten til å være morsom og trist og glad og sint og likegyldig gjennom ord (ikke at jeg noensinne er likegyldig). Fordi jeg elsker å kunne påvirke leseren. Og så skriver jeg fordi jeg er ganske god til det. Mesteparten av tiden, i alle fall.

Uansett, jeg jobber med ord, og hvis du vil at jeg skal skrive noe for deg, gi meg en lyd. Hvis du bare vil fortelle meg hvor godt du liker noe jeg har skrevet, gi meg en lyd. Hvis du hater noe jeg har skrevet, gå en tur og les noe annet. Ikke gi meg en lyd; det går helt fint for meg å ikke vite det.

//andrea
havreaa@gmail.com